«Redd Kaplan fra politikerne»

På nytt ser vi at en familie splittes p.g.a. en elendig norsk asylpolitikk.
Den kurdiske familien Kaplan i Stavanger må klare seg uten sin far og ektemann Kamuran Kaplan i fem år. Familien er helt og holdent avhengig av Kamuran Kaplan som forsørger. Ikke minst datteren på fem år som lider av barneautisme.
Alle gode foreldre vil gjøre sitt beste for sin familie. Da trenger vi en normal økonomi for å sikre dem ett godt liv. Dette ønsket var Kamuran Kaplans "feilgrep". Selvom Kaplan har bodd i Norge i 12 år, så sier den norske stat at han ikke kan arbeide her fordi han ikke har arbeidstillatelse.
Straffen familien nå får er at Kamuran Kaplan kastes ut av landet og kona og barna blir sosialklienter.
I FNs barnekonvensjon står det:

"Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt
rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste."

I denne saken er det direkte ødeleggende for barna at deres far blir skilt fra dem. Men dette passer ikke inn i norsk asylpolitikk.
Her kommer barns rettigheter på siste plass!

Umenneskelig asylpolitikk!

Maria Amelie har gitt de papirløse i Norge ett ansikt. Hun har vist oss gjennom sin bok og ulike opptredener hvordan mennesker i dette landet lider av frykt for en uviss fremtid. De papirløse er blitt den nye underklassen i Norge, som lever under ekstremt dårlige forhold. Maria Amelie har vært deres håp. Dette håpet elimenerer den norske stat ved å bortvise henne fra vårt land.
Har vi blitt en gjeng egosentriske grinebitere som gir blaffen i andres lidelser?
Jeg avslutter med noen kjente ord som vi enda en gang må bli påminnet om :

"Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!"
Arnulf Øverland